tirsdag 8. mars 2011

mandag

Mandag opprant med deilig sol og varme. Etter en bedre frokost og en etterlengtet time i solveggen bar det ut på veien igjen, i retning Wellington. Etter et par timer var vi framme. Wellington er litt som Bergen. Klemt inn imellom "ørten" fjell, men dog ikke så sjarmerende som Bergen. Wellington er en møkkaby å kjøre bil i. Takke meg til Auckland, selv om den er dobbelt så stor.Det blåste og var heller kaldt der nede, så det ble en kort runde i byen. Vi valgte heller å gå på Te Papa, som er et fantastisk flott museum midt i sentrum. 6 etasjer spekket med landets historie. Definitivt en høydare, hvis en ser bort fra maten da, hehe.
Etter besøket her bar det nordover igjen, gjennom Hutt valley. Her passerte vi raskt flere LOTR-steder, som Helms Deep, Isengard og Rivendell. Prøvde å se etter de, men pga total mangel på skilting så ga vi opp det, og fortsatte nordover.
Lenger oppe kjørte jeg den mest "psycho" veien jeg noensinne har kjørt. Ikke ofte jeg er skvetten i bil, men her satt hjertet høyt oppe i halsen. Veien slynget seg oppover fjellsiden, og etter noen kilometer var juvet på utsiden mange hundre meter dypt. Veien var ikke spesielt bred, og manglet fender flere steder. Med farstgrense på 100 og New Zealendere som er rimelig tøffe i trafikken ble jeg nok litt av ei sinke oppover. Etter ca ei mil oppover, bikka veien over toppen, og så bar galskapen nedover igjen. Var glad når vi kjørte ut på sletta i bunnen. For øvrig ei slette på ganske mange mil. Tror jeg kjørte nesten tre kvarter uten en eneste sving. Vi endte opp i en liten halvdau by som heter Masterton. Mest kjent for saueklipping, og tydeligvis masse rånere..........;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar