Hjemme igjen

Da var vi hjemme i gamlelandet igjen. Var igrunn kaldt å komme hjem til snøen, men en venner seg fort til det.
Turen hjem gikk greit, men det er ei lang reise. 32 timer, og ikke så mye søvn. Formen begynner å komme tilbake nå. Blitt mange inntrykk som skal fordøyes, og alt i alt var det en minnerik, og vellykket tur.
Konklusjonen må bli, at jeg kunne godt tenke meg en tur ned igjen. New Zealendere er trivelige mennesker. Blide og utrolig hjelpsomme. Lette å komme i prat med.
Høydepunktene på turen var mange, og toppen var nok besøket i Maorilandsbyen, med påfølgende show og herlig måltid. Ellers var jo Waitomo Caves også et høydepunkt.
Standarden på campingplassene var jevnt over høy, bortsett fra ettpar plasser. Å dele skitne håndklær med en haug fremmede på toalettene er ikke akkurat en høydare. Skiltingen langs veiene var også så som så. Det ble å snu og kjøre tilbake noen ganger. Når du kommer i 100km og skiltet dit du skal ikke står før midt i krysset så.........vel, vel, hehe
Av morsomme opplevelser må jeg nevne en østerriker jeg traff på campingplassen i Taupo, som etter å ha frosset seg gjennom flere kalde netter kom bort og spurte meg om han hadde bomma på sommeren der nede?, hehe

Det var kaldt om nettene i sør, men godt og varmt i nord.
New Zealenderne er et ryddig og organisert folk. Søppel fantes nesten ikke. De hadde et velfungerende system, og menneskene brukte det flittig. For å si det sånn: sammenlignet så er Ola Nordmann en gedigen GRIS!!!
Her flyter søpla over alt. Ta en tur i Evje sentrum, eller et hvilket som helst sentrum her hjemme på søndag morgen og ta en titt. Skammelig hvordan det ser ut. Forretningene i Auckland sentrum satte ut søpla i poser når de stengte om kvelden, og den ble plukka opp like hel neste morgen. Skulle likt å se det her.
Det var ikke lov å campe hvor en ville i naturen der nede. Og svaret var enkelt: de ønsket ikke søppel, bæsj og dasspapir flytene i naturen sin. Derimot fantes det masse friområder med toalett ov vann hvor en kunne campe for en rimelig penge, hvis en ikke ønsket campingplass.
En annen ting jeg likte: de har kun EN bomstasjon. Og veinettet er ikke dårligere enn her hjemme.
Å kjøre på venstre side i stedenfor høyre gikk lettere enn jeg hadde tenkt. Bortsett fra at vindusviskeren gikk på når jeg skulle svinge til venstre, hehe. Men, så skjedde det samme når jeg kom hjem også da, for nå er jeg vant med systemet der nede, hehe
Vel vel, dette var en liten oppsummering av turen. New Zealand kan absolutt anbefales som ferieland. Og hvem vet? Kanskje drar jeg ned igjen en annen gang. Vi får se.
Blir vel ikke så mye skriving på denne bloggen framover nå, føf evt til sommeren, når turen går til England.

Avlutter med å si som de sa i alle butikker der nede:    see ya..........;-)